Blogg-/skrivelysten er ikke den store for tiden. Eller, det er jo ikke helt sant. Jeg har skrevet to halvlange innlegg i dag som jeg har holdt på å poste, men ombestemt meg i siste liten. Er vel ikke alt som burde legges ut på nett? Uansett. Det er lørdag og jeg ligger slakt i senga mens William og en kompis tuller med no pc greier i rommet ved siden av. Og bærer stoler fra kjelleren og opp? Høres sånn ut i hvertfall. Så nå skal jeg hente meg en kald øl i kjøleskapet og vente å se hva kvelden har å by på.
(Da jeg mener at en bloggpost uten bilder er rett og slett kjedelig, legger jeg til et bilde jeg tok av noen fiskere på en flåte i Thailand. Ah, Thailand.. DET hadde vært fint nå det!)
Hei å hopp!
Nå har vi (jeg og William altså) fått ut alt fra leiligheten i Oslo og flyttet hjem igjen til Hurdal. Tror ikke jeg har sett gutten så glad siden før han fikk vite at han mistet lappen for tre måneder siden og måtte bo i Oslo en stund. Men i morgen får han den tilbake. Kos-kos! Så nå har jeg fått i meg middagen, mens jeg hører på William og Martin (leieboeren/samboeren) prate om iPader og diverse annet.
Aaanyroad: Jeg skulle egentlig bare ønske dere en god helg, så;
Ha en fantastisk fin helg, søte små!
Jeg vil reise og se verden. Jeg vil ha en perfekt garderobe og en perfekt kropp. Jeg vil bruke dagene på å sitte på fancy kafèer og drikke te med gode venner. Og kveldene på utesteder hvor moroa aldri slutter. Jeg skulle gjerne hatt et høyere beløp på lønningslippen hver måned. Så jeg kan få råd til alt jeg vil ha. Jeg vil ha et perfekt lite hus; akkurat som jeg har drømt om. Og jeg vil ha boblebad på verandaen. Jeg vil ha lappen og jeg vil ha bil. Jeg vil ha så mye jeg ikke har. Men allikevel er jeg lykkelig. Sikkert en av verdens lykkeligste jenter også. Jeg har en faktastisk familie og verdens herligste kjæreste. Jeg har venner som er gull verdt og jeg trives med kollegaene mine på jobben. Jeg har råd til å kjøpe meg et par sko og klær jeg vil ha innimellom hvis jeg prioriterer pengene mine, og jeg vet jeg ikke trenger å streve etter den perfekte kroppen; for kjæresten er glad i meg som jeg er. Jeg kan reise om jeg sparer litt penger her og der, i stedet for å bruke de på ting jeg egentlig ikke trenger. Huset jeg bor i er mer enn godt nok. Jeg har mitt eget rom, min egen seng og mitt eget klesskap. Jeg har startet å øvelseskjøre og setter sakte men sikkert bort penger til lappen hver måned. Bil tar vi når den tid kommer. For bil får jeg kjøpt meg en gang uansett. Jeg har så mye mer enn mange andre. Jeg legger meg lykkelig om kvelden og våkner lykkelig om morgenen. Jeg vet at jeg får trøst hvis jeg skulle ha en dårlig dag og jeg vet jeg får hjelp hvis jeg trenger det. Men hva med de som ikke har det sånn? De som så vidt har følt lykke og ikke vet hvordan det er å ha en familie og venner. Hvorfor er det sånn at så mange av de som har alt, som ikke trenger noe mer, ikke gjør noe for de som faktisk trenger noe? Jeg har akkurat gått gjennom hele klesskapet mitt og sendt det jeg ikke trenger til Frivillighetssentralen. Så enkelt er det å hjelpe noen som trenger det. Hvorfor ikke gjøre det litt oftere? Det skal jeg.
Mr. MacBook er igjen i trygge hender og da kan jeg jo selvsagt fortelle dere hva som var i pakken jeg fikk i går! Det var som Scott gjettet; skinet til iPhonen min! Og etter at William fikk lov til å sette det på sånn at jeg ikke skulle ødelegge det, ble fonen min SÅ kul! Rett og slett awesome. Så det så.
Jeg har fått pakke i posten! Kan du gjette hva det er? :D
(Det “inspirerende” innlegget jeg hadde lovet å komme med i dag må forresten desverre bli utsatt til i morgen, da min kjære MacBook ligger igjen, kald og alene, i en skuff på 7-Eleven. Jeg stresset så fælt med å komme meg hjem fra jobb at jeg glemte han. Varme tanker går dermed til Mac’en min, som jeg lover å vise dobbelt så mye kjærlighet om han overlever natten.)
Det har ikke blitt særlig med blogging i helgen, da jeg på fredag ikke var i form (ble “tvunget” til å ta svineinfluensa vaksinen og det var IKKE godt etterpå når jeg var småsyk fra før av) og lørdagen ble tilbragt i boblebad med mange fulle og glade mennesker. Det var selvfølgelig spritgelè å vorse med før et uvisst antall øl og diverse andre drikkevarer ble tømt. I dag har med andre ord vært en veldig slapp dag, men jeg og William har allikevel klart å komme oss inn til byen og fått i oss litt sushi og sjokolade kake fra Deli DeLuca.
Da hodet mitt er helt tomt for tanker i skrivende stund og det eneste jeg kan tenke meg er å ta en dusj, blir ikke dette et veldig inspirerende blogginnlegg, men mer et lite hei; sånn at dere vet jeg har overlevd helgens festligheter. Jeg lover å komme sterkere tilbake i morgen! Håper jeg.
Her har dere forresten bilde av gele’en og de vakre hendene mine i det jeg hadde kavet meg opp av boblebadet etter x antall timer. Er det ikke bare herlig?
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
Jeg liker pakker. Spesielt pakker som må hentes på postkontoret. Når du vet det er noe du har gledet deg til å få lenge og plutselig har du fått en hentelapp i posten og iler så fort du kan til postkontoret. Herlig!
I dag fikk jeg slik en hentelapp, men slapp og dårlig som jeg var, sendte jeg min mor på postkontoret, men det var fortsatt like spennende når hun kom hjem med den selv om jeg visste veldig godt hva det var. Nemlig to gensere jeg klarte å snike meg til å bestille da det var fri frakt på Nelly.com. Shopping på nettet er awesome!
Hele tiden hører man “Sett fra deg bilen hjemme, bruk kollektivtrafikken for det den er verdt: vær miljøvennlig, spar penger og spar tid” eller “La bilen stå- ta den grønne blå” som det så fint står på trikken.
Jeg har selv vært flittig bruker av kollektivtrafikken i flere år, ikke bare rundt omkring her hjemme i Nittedal, men også fram og tilbake til Oslo hver dag i to år. Men nok er nok. Nå skal jeg virkelig stå på for å få lappen dette året så jeg slipper alt maset med busser som aldri kommer når de skal eller tog som absolutt alltid er forsinket eller innstilt. Man skulle tro at Norge ville bruke midlene de har når de maser så fælt på oss om denne kollektivtrafikken, for å forbedre togene, jernbanen, veiene og disse Flexus-kortene (elektroniske reisekort) som funker ca. annenhver dag. I dag var det jo også flere tog som ble stående i Romeriksporten i to timer pga tekniske problemer. For ikke å snakke om for noen få uker siden da “Sibir-kulda” slo inn og det meste av kollektivtransport ble stående eller var opptil timer forsinket. Det er da ikke rart folk er missfornøyd med NSB og annen kollektivtrafikk når ingenting fungerer som det skal? Nei, etter å ha stått 20 minutter ute i snøværet å ventet på en buss som aldri kom i dag har jeg bestemt meg. Lappen skal jeg ha så fort jeg kan, og jeg driter i miljøet så lenge jeg kommer meg fram dit jeg skal- til den tiden jeg skal.
Her er bare noen få av de maange artiklene VG har skrevet om NSB de siste ukene:
Formen er ikke særlig bra (igjen), så etter å ha jobbet til ca klokken åtte i kveld var det rett hjem på sofaen med den nyeste episoden av One Tree Hill, kosedressen, en stor kopp te og mammas labbetuss-tøfler.
Litt matt og sliten om dagen, så da blir det desverre litt dårlig blogging, men jeg lover å komme sterkere tilbake. Kanskje allerede i morgen. Hvem vet. Jessda.. Så’e.
