Da var langhelgen over og i morgen er det jobb igjen. Først på 7-Eleven og deretter på SFO faktisk! Har nemlig måttet spørre sjefen på 7-Eleven pent om hun hadde noen vakter til meg da lommeboka skriker etter penger. Blir nok ikke den sommerferien med mest fyll og fanteri, men man skal da klare seg!
Nå har jeg akkurat vært hos min kjære Carina og hennes kjære Marius på middag og film, så kvelden har egentlig vært ganske bra! Nachos er aldri feil, hvertfall ikke med gode mennesker.
Dette ble et kort innlegg med et random bilde av meg og min bedre halvdel fra en fest for en liten stund siden (vakkert, er det ikke?), rett og slett siden jeg syns det var litt flaut å ha det “fine” bildet i innlegget under stående øverst så lenge!
Nå er endelig sommerværet her og det kom ikke en dag for tidlig!
Da jeg tuslet ut døren på vei til jobb i dag hadde jeg aldri forventet 26 grader i skyggen og sol, men sånn ble det. Og til tross for at jeg selvfølgelig ble solbrent; hjalp det litt på humøret å kunne hive bort jakka og bare ta det helt rolig ute i dag.
Dette er i hvertfall for meg det første tegnet på at sommeren er ankommet:
Er ikke SÅ griserosa som det ser ut som på bildet, men rosa er jeg. Det kalles å være norsk.
Det “fine” skillet i nakken er forresten etter båndet jeg har nøklene på. Har nå lært at jeg skal ha de i lomma. Takk for meg.
Aldri har jeg møtt noen som er så god mot meg som deg. Aldri har jeg møtt noen som bryr seg så mye og som er så snill som deg. Som alltid er der. Som når tårene renner, tørker de bort og sier trøstende ord. Sier at du elsker meg. Som får meg til å le så jeg får vondt i magen og som alltid kommer med noen snille ord når jeg trenger det mest.
Det kiler fortsatt i magen når jeg ser deg. Allikevel hadde jeg aldri trodd før jeg møtte deg at jeg skulle føle noe som helst i nærheten av det jeg føler for deg nå. Det er nesten skremmende å tenke på. At jeg elsker deg så høyt at jeg ville gjort alt for deg. At jeg elsker deg så mye at jeg ikke klarer å se for meg å være uten deg. Skremmende å tenke på hva jeg skulle gjort hvis du plutselig ikke var der lenger.
Jeg trodde jeg hadde lært meg at jeg aldri skulle stole blindt på et menneske igjen. Men så møtte jeg deg. Før jeg møtte deg trodde jeg at jeg hadde vært forelsket. Det hadde jeg ikke.
Det er rart å tenke på at det er mulig å være så glad i noen som jeg er i deg. Det er så rart å tenke på at jeg er så forelsket i deg at jeg skriver verdens mest cheesy innlegg på bloggen sånn at hele verden kan se det. Det sier litt, eller hva?
For de av dere som fulgte med på “So you think you can dance” sesong 3, fikk dere garantert med dere da Lacey og Kameron danset contemporary til sangen “Dancing” av Elisa. Fantastisk sang og fantastisk dans. Rett og slett.
For et par dager siden tok jeg og William turen til Regit i Lillestrøm for å spise sushi.
Vi ble møtt av en servitør som virket litt forfjamset og ikke kunne særlig godt norsk, men fikk fort et bord og en “tablet-meny” som er meny på touch-screen hvor du selv velger hva du vil ha og sender bestillingen. Etter en ti minutters tid fikk vi drikken vår, men det viste seg at det å få maten skulle ikke være så lett. Da vi måtte vente i minst en time, kom til slutt servitøren med en suppe og beklagde at det tok så lang tid. Etter dette tok det enda ganske lang tid før fatet med 20 biter maki og 20 biter nigiri ble servert, noe som så veldig bra ut. Det viste seg at maten smakte mye bedre enn den så ut, og vi ble gode og mette. Dessert ble det selvfølgelig også, jeg bestilte frityrstekt bana og William tok en Sorbet mix. Også dette smakte utrolig bra, men tok igjen en stund å få servert. Da vi skulle betale hadde tableten vår gått tom for strøm, men vi fikk til slutt vinket til oss den litt somlete servitøren og betalte.
Konklusjonen min er vel at til tross for lang ventetid var maten fantastisk og prisene ikke alt for stive i forhold til hva det pleier å koste på mange av de finere sushi-restaurantene. Det kan jo alltids hende at den dagen vi bestemte oss for å besøke Regit var en hektisk dag for de som jobbet der og at det er derfor alt gikk så tregt, men jeg vil definitivt ikke dra dit en dag om jeg har dårlig tid. Alt i alt; ordentlig god sushi slår aldri feil, så om du har veldig god tid en kveld syns jeg det kan være verdt å ta en tur på Regit.
Det er tirsdag og blå himmel. Skulle så gjerne sittet ute i solen, men kommer meg ikke lenger enn til sofaen foran tven. Kroppen er sliten og hodet klarer ikke tenke klart. Heldigvis kunne jeg ta meg fri fra jobben i dag da jeg endte opp med å bli 30% sykemeldt, så kanskje en dag hjemme på sofaen kan hjelpe på humøret. Kjenner at når jeg de siste dagene har klart å komme meg mer ut av huset, så er humøret mye bedre. Men samtidig blir jeg så utrolig sliten og det kjenner jeg så godt når jeg er alene..
Jeg kjenner jeg er så mye mer urolig, bekymrer meg så mye og er rett og slett redd for så mye. Jeg er redd for å miste kontakten med de jeg er glad i, redd for å være mer glad i noen enn de er i meg, redd for at kjæresten plutselig ikke skulle ville ha meg lenger; jeg er redd for så mye. Redd for så mye jeg vanligvis ikke har tenkt på i det hele tatt. Man skal jo ikke gå rundt å vri hodet på grunn av sånne ting, det er jo absolutt ikke sunt..
Allikevel hadde jeg det utrolig gøy ute med den gamle gjengen i går. Det er jo ikke sånn at jeg går rundt og uroer meg hele tiden, det er det som er så rart. Nei, uff, dette innlegget er egentlig bare vas. Er alltid lettere å skrive ned sånt, selv om det kanskje ikke gir mening for den som leser det.
Anywho.. Nå skal jeg prøve å muntre meg selv opp litt ved å spise meg halvdø på sjokoladeis og drømme meg bort i fine bilder på weheartit, før kanskje min bedre halvdel kommer en tur senere :)
