Tyrkia var kjempe fint. Sol, herlige mennesker, avslapping og verdens beste søster. Allikevel var det veldig godt å komme hjem til kjæresten som jeg hadde savnet så fælt. Hele fredagen lå vi bare å slappet av og jeg kjente den herlige lykkefølelsen som gjør så mye godt med kroppen. Jeg har forsåvidt lært at den følelsen for kan bli revet bort fra meg, og lørdag kveld; helt ut av det blå, fikk jeg et nytt angstanfall. Søndagen var jeg utslitt og etter det har jeg vært helt fin igjen. Kjenner jeg er sliten av det, men jeg må bare ta vare på de bra dagene, right?