Flere har opplevd det. Noen vet det kanskje ikke, men de har opplevd det. Det skjer over alt; hele tiden. For noen få er det greit, men for de fleste er det noe som absolutt ikke skal skje. Etter å ha opplevd det en gang ender man oftest opp som noen hakk mer paranoid enn det man var tidligere. Jeg snakker selvfølgelig ikke om latskap, kjøleskap eller faenskap. Jeg snakker om utroskap.
Flere av dere som leser dette har sikkert også opplevd det. Og dere som ikke tror dere har det; No doubt, some of you have. Det er forsåvidt mye forskjellige statistikker på akkurat dette temaet: noen sier at 50% av norges befolkning har vært utro mot sin partner, noen sier at det er 20% mer menn enn kvinner som gjør dette- og omvendt. Jeg tror ikke det er mulig å lage noen statistikk på dette, men at det skjer ofte og med mange er jeg ikke i tvil om.
Jeg (og flere av mine venner) har opplevd akkurat dette at partneren har vært utro, og jeg har funnet det ut på begge måter: han har vært ærlig og fortalt det til meg og jeg har fått høre det av andre i ettertid. Men hva er egentlig best? Noen av mine venner har gitt uttrykk for at dersom partneren er utro ønsker de ikke vite noe. “Det man ikke vet, har man ikke vondt av”. Men for å være helt ærlig; jeg har opplevd begge deler, og det å få vite det av noen andre føler jeg kan ødelegge deg mer enn om partneren din kommer til deg, er ærlig og forteller hva han/hun har gjort. Tenk deg følelsen når en person kommer til deg og forteller deg at den du er mest glad i har bedratt deg. Den følelsen er ikke akkurat noe å spare på.
Hva som egentlig får mennesker til å være utro mot sin partner er det også mange teorier om. Personen kan søke oppmerksomhet fysisk eller psykisk, rett og slett være lei sin parter og “kjede seg”, eller ja. Det er mange “grunner”. Den mest brukte (den jeg har hørt flest ganger i alle fall) må så absolutt være “fylla har skylda”, men da lurer jeg rett og slett bare på hvem som har skylda for fylla?
Og hvordan er det egentlig med personen som har blitt bedratt etter at den har fått vite det? Selvfølgelig, folk reagerer forskjellig på alt. Ingen føler akkurat det samme og ingen vet hvordan man vil reagere på forhånd heller. Folk er også forskjellige på hvor grensen til utroskap går også. Jeg skal ikke si at jeg taklet å oppleve dette selv med et smil om munnen og at jeg aldri føler et lite stikk når jeg ikke vet hvor kjæresten er eller med hvem noen ganger, men akkurat dette er jo ikke unormalt. Det finnes jo også de som aldri mer klarer å stole på noen igjen, enten det er kjæreste eller venner, men dette kommer jo igjen også an på hvordan begge partene er, tenker og oppfører seg.Hva jeg egentlig vil med det jeg skriver nå vet jeg ikke, det bare fascinerer meg hvordan mennesker i disse situasjonen tenker og handler. Selv er jeg sterkt imot utroskap og forstår ikke hvordan folk får seg selv til å gjøre noe sånt mot et annet menneske. Hvis du kjeder deg, ikke er fornøyd med partneren, har lyst på et annet sexliv, vil “leve ut singellivet”; whatever. Gjør det i så fall slutt først og så vær så “fri” du bare ønsker. Det er det minste du kan gjøre mot et menneske som mest sannsynlig setter deg høyere enn noen andre.
Bilde: www.loveiscomplicated.info
